TAKK fra Tor Morten Halvorsen

Med ønske om hjelp til videreformidling til alle medvirkende sangere og musikere:

Kjære sangervenner!

Det har gått en måned siden “Slaget”. Det ble intense og innholdsrike dager mot slutten av prosjektet. Det ble mange inntrykk både for dere og for meg. Jeg vil gjerne med dette sende dere alle en stor takk for stor innsats!

Torsdagen, generalprøven, var uforglemmelig. I tiden etter at de første skissene kom fra Ketil Bjørnstad begynte musikken å leve og utvikle seg i min forestillingsverden. Jeg hadde forestilt meg et fantastisk resultat, men aldri hørt for meg muligheten av at musikken kunne nå slike høyder som den gjorde denne stille sommerkvelden. Musikken klang og spilte på lag med omgivelsene, refleksjonen fra vann og omkringliggende øyer på en måte som var ganske fantastisk og helt ubeskrivelig. At et kor på 200 sangere med felles prøvetid på bare noen få timer kunne kilnge med et sånt overskudd, med en sånn varme, med et sånt uttrykk og ikke minst så velbalansert er for meg utrolig. Men vi klarte det!

Fredagen oppsto med værmeldinger som lovte både torden og lyn, mye vind og regn. Med andre ord dramatisk forskjellig rammer fra hva vi hadde dagen før. På mange måter rammer som passet innholdet i forestillingen bedre, men rammer som hverken vi eller teknikken hadde fått øvd oss med. På tross av været opplevde jeg bare positiv innstilling og smilende korister. Den innstillingen var gull verdt og dere skal ha stor takk for det! Publikum bokstavelig talt veltet i land på alle øyer, et ukjent antall båter fylte opp store Svalsund, forventningen steg. Det var en helt spesiell atmosfære da trommene begynte å buldre fra Vakthusheia. Det som så skjedde glemmer ingen av oss. Vi merket med en gang at noe var forskjellig fra torsdagen. Det var nå det gjaldt! Vi som kjente musikken merket at vi kom litt i utakt noen steder, monitorene klang ikke helt som dagen før, Lyngør klang ikke helt som dagen før. Pastoralen klang vakkert, men ikke helt som vi husket fra torsdagen. Overgangen mellom tekst og musikk var annerledes, men vi sang, vi sang og skapte noe som aldri har skjedd tidligere. Og vi skapte et uttrykk som var helt spesielt akkurat denne dagen. Mange av dere ga uttrykk for at dere ikke var helt fornøyde, var litt tomme etterpå. Men ville det vært bra å ha det helt godt etter en beskrivelse av en slagscene? Vår jobb var å gi en opplevelse av den dramatikken som utspant seg på samme sted for 200 år siden og den jobben gjorde vi til fulle! Det var stort det dere gjorde!. Gad vite om ikke noe av usikkerheten, dramatikken, de små detaljene som var annerledes denne fredagen nettopp bidro til den genuine opplevelsen publikum fikk?

Tilbakemeldingene som har kommet til meg i etterkant har vært uforbeholdent postitive og overveldende. Og det har vært mange av dem! Jeg møter fortsatt mennesker som kommer og forteller om den store opplevelsen koret bidro til. Alle har trukket frem korsangen som helt spesiell i totalopplevelsen. Folk som både har hatt kjennskap til musikken og deler av prosjektet på forhånd, folk som har opplevd både generalprøve og forestilling den 6., folk som kun så forestillingen uten annet enn store forventninger, folk i båt, folk på forskjellige øyer. Det er unison begeistring fra alle! Jeg er sikker på at dere også har fått gode tilbakemeldinger.

Nå i ettertid er jeg uendelig glad for at vi fikk begge disse uforglemmelige dagene. Jeg ville ikke ha vært noen av dem foruten! Vi har vært med på å skape store opplevelser både for oss selv gjennom arbeidet sammen og den felles prøvetiden og for et stort antall tilhørere på selve forestillingsdagen. Dette har satt spor, satt sitt tydelige preg på oss i en historisk sammenheng og jeg er sikker på at denne markeringen vil snakkes om og minnes også om 50 år.

Personlig var det også fantastisk for meg å ha dere alle rundt huset mitt og familien min disse dagene. Dere smilte og var glade selvom det var begrenset med plass og selv om det var vått på fredagen. Jeg er ganske sikker på at en samling av 200 mennesker på denne lille eiendommen i seg selv var historisk. Det har nok aldri skjedd før. Hvorvidt det vil skje igjen vil fremtiden vise… Uansett er det for meg umulig å ikke tenke muligheten av at dette fantastiske koret en eller annen gang i en eller annen form kan realisere et stort prosjekt for et stort publikum igjen. Det finnes ingen grenser for hva vi sammen kan få til!

Kjære dirigentkollegaer!
En spesiell takk til dere for innsats og arbeid med innstudering. Takk for gode, konstruktive og oppmuntrende innspill under prøvene. Takk Richard for utarbeidelsen av et bra notemateriale, takk Arnold for “videredirigering” til Vakthuset, takk Sigbjørn for “stunt”oppvarming på brygga den 6., takk Cecilie for for god assistanse med “batteriet”, og takk alle for alt arbeid dere har lagt ned, både det jeg har sett og det jeg ikke har sett.

Kjære Barnekor og barnekorledere!
Dere hadde den vanskeligste jobben av alle! Dere skulle avslutte hele forestillingen, dere sto langt fra meg og resten av koret, dere fikk ny musikk uten noter å forholde dere til, dere hørte ikke dere selv i den store sammenhengen nede i sundet. Men skimmeret av barnekorstemmer som lød forsiktig utover sundet etter kanonaden lagde den enden på forestillingen vi håpet på.

Kjære Slagverkere!
Vel vitende om at dere ikke er slagverkere av profesjon, var dere slagverkere denne kvelden! Jeg hadde ingen tro på at noen plasttønner skulle kunne fungere og i hvert fall ikke bidra til det lydbildet som Martha beskrev for meg allerede første gang hun fortalte meg om prosjektet i juli 2011. Men hun sto fast på sine tønner, produserte selv trommestikker og jeg tok feil! Dere var fleksible og gjorde en flott jobb. Det er mange som har gitt tilbakemeldinger på at nettopp bulderet som introduserte det hele bidro sterkt til totalopplevelsen.

Tusen takk Alle!

De aller beste hilsener fra
Tor Morten
Musikalsk leder Lyngør 2012